Dyrk er et norrønt ord for stolthet. Vi er stolte av å få til modent bygg på garden vår, som ligger på omtrent 500 moh. Det er ikke gitt i vårt kalde nord-østerdalsklima. Det er på grensa av hva som er mulig.

Garden ligger på Telneset i Tynset kommune. Vi har et fjøs på garden, her er det bygd ei korntørke, og det skal i løpet av vinteren bygges mølle, pakkerom og lager. Fra å male de 180 kiloene som ble lurt unna første året, har vi nå som mål å kunne male alt egenprodusert korn, det vil si omtrent 40 000 kilo per år. Det er ganske mye i vår målestokk. Men så er det også mye god mat i det, noe vi håper flere enn oss vil sette pris på.

Da vårt mølleverk er under planlegging og bygging, vil deler av avlingen fra 2016 være malt ved Ofossen mølle i Skjåk. Fra og med våren 2017 kan vi bearbeide og male bygget vårt på eget anlegg.

Vi som driver garden er en familie på seks. To store og fire små.

Aasmund er odelsgutten. Gått i hælene på far, lært mye om gardsdrift og ku, men også om hvordan man skal ta vare på plantene på en skånsom og produktiv måte. Han tok over garden i 2001, 25 år gammel, etter å ha tatt utdanninga si innen økonomi- og ressursforvaltning på Norges Landbrukshøgskole (NLH, nå NMBU). Der møtte han Ingrid, som er vokst opp i et boligfelt i Nittedal, og hadde ingen kunnskap om hverken landbruk, produksjonsdyr eller plantevern. Tilfeldighetene gjorde at hun havnet på Ås, og studerte matvitenskap. Der våknet interessen for landbruket, og særlig for mat. Etter endt utdanning på Ås, fortsatte Ingrid å studere mat, denne gangen klinisk ernæring ved UiO, og hun jobber i dag som klinisk ernæringsfysiolog ved Tynset Sykehus.

Barna på gården er faste prøvesmakere på det vi lager av bygget vårt: Håvard, Sigrid Kristina, Torstein og Martin.

Bygg betyr «det som dyrkes» og er trolig verdens eldste kulturplante. Man har mest sannsynlig dyrket bygg i 10000 år, og bygg inngår ofte i samlebetegnelsen «urkorn». I Norge var bygg i bruk allerede i steinalderen, og det regnes derfor som det opprinnelige kornslaget her i landet.

I Rørosregionen var man ikke sjølberget på bygg, selv om korn, og særlig bygg, ble regnet som en av de viktigste matvarene i distriktet. I tillegg til det man klarte å dyrke på gardene, måtte man kjøpe bygg fra områdene omkring. Mye av grunnen til lav sjølbergingsgrad var det kalde klimaet i regionen vår. Det var ikke alltid at kornet rakk å bli modent, derfor har Rørosregionen tradisjonelt ikke vært et korndyrkingsområde. Rørostraktene er et marginalt dyrkingsområde. Et temperaturfall på en eller to gjennomsnittsgrader har ikke så mye å si i mange jordbruksområder. Men når man, som vi, er nær dyrkningsgrensene for korn, kan en grad lavere gjennomsnittstemperatur få store konsekvenser. Ved 500 moh er en vanlig frostfri periode bare litt lengre enn tiden det tar å få kornet modent. Da kopperverket på Røros ble etablert i 1644, fikk man også ganske raskt bygget provianthus. Korn, og særlig bygg, var en av de viktigste vareslagene. Bygg hadde så stor betydning i vårt distrikt at lønningene til arbeiderne på kopperverket rundt år 1816 ble fastsatt etter verdien på bygg.

På Telneset, her bygget vårt er dyrka, var det tidligere vanlig at gardene dyrka bygg til eget bruk. Tidligere gardbruker på garden husker at han som guttunge på 1930-tallet kjørte bygglass med hest og kjerre til Tynset for å få malt kornet på bygdemølla der. Egne tre-tønner ble brukt til å tørke kornet i før maling. Dersom det var fare for frost i kornets matingsperiode (ca 15. juli til 15. august), ble kornåkrene røklagt for å holde temperaturen på et akseptabelt nivå. Rundt 1965 ble det slutt på dyrking av matkorn på Telneset, da arealet ble omprioritert til fôr-produksjon (gras). Enkelte bønder har dyrka korn til fôr, men det er først i 2007 at dyrking av matkorn ble gjenopptatt.

Bygg er den kornsorten som trenger kortest veksttid, noe som gjør det mulig å dyrke bygg høyt til fjells. Bygg trives best der det ikke er for rått, og hos oss er det lite nedbør. På grunn av det kalde klimaet hos oss må vi bruke fire måneder på å få kornet modent. Vi må så før 17.mai, eller helst så fort telen er borte fra jorda. Kornet ligger av den grunn lenge i jorda rundt garden, og vokser i sandholdig jord og siltjord. Denne jorda drenerer overflødig vann og holder på næringen. Dette er en av grunnene til at vi bruker begrenset mengde kunstgjødsel. Det er også slik at dersom vi bruker mye gjødsel, vil kornet knekke på grunn av tungt aks. Derfor gjødsler vi bare litt når vi sår, og dersom det er behov for mer næring, gjødsler vi litt til før begynnende busking av kornet. Dette finner vi ut av ved å gå ut i åkeren og kjenne/se på kornet.

Vårt kalde klima gjør at kornet vårt ikke så lett utsettes for sykdom. I de 10 årene vi har dyrka korn, har vi sluppet å sprøyte mot sopp. Det er kun tre ganger i løpet av 10 år at det har vært nødvendig å sprøyte deler av åkeren mot ugras. Integrert plantevern er et viktig og nyttig verktøy. Dette innebærer lite gjødsel og andre preventive tiltak, hyppig, manuell overvåking av åkeren med hensyn på skadevekster, å alltid forsøke ikke-kjemiske metoder før eventuell sprøyting, f.eks ugrasharving, riktig dosering og presisjonssprøyting, velge gode strategier for anti-resistens, og fortløpende følge med i åkeren. Et viktig tiltak er også vekstskifte. Dette er en ting i jobber for å få til i disse dager.

Vi finner ut om kornet er modent ved å gå ut i åkeren og kjenne på det, se på fargen og vurdere knekken på strået. Når kornet er modent måler vi vanninnhold ved hjelp av en fuktighetsmåler. Vanninnholdet skal ikke være mer enn 15%. Vi tørker kornet lengst mulig på rot, og når det er tresket i midten/slutten av september, tippes det i korntørka. Her kan vi tørke kornet ytterligere slik at vi er helt sikre på at det blir klart til foredling. Tørt korn øker lagringsevnen til gryn og mjøl, og gjør produktene mindre utsatt for mugg.

Sortene vi bruker inneholder mye av det nordiske arvemateriale for bygg. Vi bruker tidlig 6rads-bygg som egner seg godt i marginale dyrkningsområder.

Det utføres analyser på våre produkter hos Eurofins Food & Feed testing Norway AS. Produktene har god hygienisk kvalitet.

Sammalt byggmjøl og byggryn er et motsvar til finsikta mjøl, da det er proppfullt av viktig næring. Det aller viktigste er innholdet av både løselige og uløselige fiber, særlig den løselige fiberen beta-glukan. Beta-glukan er vist å kunne redusere kolesterolet. Uløselige fibre i bygg bidrar til god tarmfunksjon. Et høyt inntak av fiber kan gi bedre blodsukkerkontroll, og mat med høyt fiberinnhold vil også kunne bidra til bedre vektkontroll, da metthetsfølelsen øker.

Sortene vi bruker er også høy på protein. Da vi maler på steinmølle og dermed tar vare på mye av skallet, tar vi også vare på mye av proteinet og fibrene, da mye av dette ligger i skallet.

Bygg er det kornslaget som er rikest på fiberen beta-glukan, som har en kolesterolsenkende effekt. Bygg inneholder også mye antioksidanter, blant annet antioksidanten E-vitamin. E-vitamin har en viktig rolle i å begrense harskning av kolesterol. Et annet viktig vitamin i bygg er folat, som også beskytter hjertet. Kombinasjonen av høyt innhold av beta-glukan, vitamin E og folat gjør bygg svært hjertevennlig.

Bygg er den kornsorten som inneholder mest jern og antioksidanter, samt mye vitamin E og folat, mye protein og den viktige fiberen beta-glukan. De fleste av næringsstoffene ligger i skallet, som er bevart i sammalt byggmjøl og byggryn. Dette gjør sammalt bygg og byggryn svært næringsrikt.

I dag brukes bare 3000 tonn (0,6%) av bygget som dyrkes i Norge til mat, mens 165000 tonn (45%) av hveten vi dyrker/importerer brukes til mat. Alt bygget vi bruker i Norge er norsk-produsert. Til sammenlikning er 43% av hveten vi bruker norsk-produsert. Tallene er fra 2014.

Når man baker med mjøl som inneholder mye fiber, vil deigen være mer klissete enn med annet mjøl. Dette er fordi høyt fiberinnhold krever høyere vannopptak, og når deigen har fått stått en stund vil den ha «satt seg» mer.

Steinmalt mjøl males på kvernsteiner etter gammel metode. Dette gir sammalt mjøl der mye av aromaen i kornet bevares, og brød bakt med steinmalt mjøl blir saftige og får god holdbarhet.

Dyrk mølle er medlem av Rørosmat SA, som jobber for å være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat. Vi er stolte av å ha Rørosmat SA med på laget, og av å kunne bruke produktmerket «Røros – mat fra Røros-traktene» på våre produkter.